Tur til Dovrefjell
Sist helg dro en kompis og jeg på fototur til Dovrefjell. Vi hadde som mål å få bilder av noen fuglearter vi ikke hadde fotografert fra før. Været har vært ustabilt i flere uker, men med godvær i sikte på lørdagen, dro vi spontant av gårde på fredag ettermiddag. Vi camperte i sørenden av Vålåsjøen, som er et fint område for både vadefugl og ender. Det var dårlig lys og kald vind på fredag, så det ble så som så med fotograferinga. Men ei elgku fikk vi tatt bilde av, ikke dårlig så høyt til fjells! Vi var ikke i kjerneområdet for moskus, så elgkua ble ei slags trøst for at vi ikke fikk kontakt med disse mektige dyrene. Seint fredag kveld ble det brått værskifte; vinden økte på og det lavet ned med snø. Bilen ble redninga for å sikre seg nattesøvnen…
Tidlig lørdag morgen var vi på plass i kamuflasjeteltene og ventet spent på hva som skulle åpenbare seg. Vi så flere brunnakker, gluttsnipe, rødstilk, toppand, siland, stokkand og storlom. Dessverre glimret sjøorren med sitt fravær i år. Fuglene holdt seg i sivkanten ca 40-50 meter fra der vi satt, så vi fikk vel ikke de helt store sjansene.
Utpå dagen dro vi til Fokstumyra; en verna fugleområde man kan ta en rundtur i ved gå ei merka løype. Fokstumyra er kjent for å huse flere spillplaser for brushane og har hekkende myrhauk og jordugle. det var nok litt i tidligste laget for brushanen, og vi var for seint ute på dagen til at jordugla og sivhauken var særlig aktive. Vi møtte forresten Baard Næss, kjent naturfotograf og redaktør av Natur & Foto, på Fokstumyra og hadde en artig prat om foto og fugl.
Blåstrupa ble redninga. Den var i full vigør med sin vakre sang, og jeg har vel omtrent 50 knall bilder av 4-5 ulike blåstruper. Det ble ett bilde av gulerla også, men jeg ergrer meg litt over at jeg ikke fikk flere reelle sjanser på denne vakre fuglen.
Alt i alt var vi godt fornøyde med resultatet da vi kjørte hjem lørdag ettermiddag.
Strandsnipa var den første arten vi fikk nærkontakt med
Artig å møte på elgkua så høyt til fjells!
Men elgkua syntes slett ikke det var artig å hilse på oss (selv om vi satt i bilen…)
Brunnakkehannen er vakker i sin fargeprakt.
4 hanner samla på ett brett!
Her tar brunnakken til vingene
Flere gluttsniper holdt leven med høye skrik hele morgenen.
Jeg fikk besøk av denne stokkandhannen bare 5 meter fra kamuflasjen. Men skeptisk var den…
Denne ravnen hadde nok kollidert med toget eller strømkabelen over jernbanelinja. I alle fall lå den fastfrosset i isen under en jernbaneundergang…
Blåstrupa er fjellets dronning i sin fargeprakt.
Den vakre sangen var å høre overalt på Dovrefjell
Gulerla, nærmere bestemt underarten såerle, finnes flere steder på Dovrefjell.
Vi fikk besøk av et storlompar like før vi pakket sammen teltene og dro hjem.
Stem:
