Sotsnipe – Tringa erythropus

Jeg er i vadefuglmodus om dagen og ei ny snipe står for tur – nemlig sotsnipa. Sotsnipa er likhet med flere av vadefuglene en nordlig art, selv om den ikke trekker så langt nord som for eksempel polarsnipa. I Norge er det Finnmarksvidda og Sør-Varanger som er hovedområdene for hekking. Sotsnipa foretrekker fuktige myrområder omgitt av furu- eller fjellbjørkeskog, gjerne med små dammer og tjern i området. Den ankommer hekkeplassen i midten av mai og egglegging finner sted i månedsskiftet mai-juni. Sotsnipa er veldig lite synlig i hekketida og kan være ute av syne i flere uker. Men etter klekking blir den langt mer synlig; den angriper fryktløst ravn, kråker og rovfugler dersom de kommer for nærme ungene. Den kan til og med gjøre hissige og bråkete utfall mot mennesker i denne perioden.

Hunnen forlater gjerne hekkeplassen allerede i juni og overlater ruging og ungepass til hannen. Trekket sørover foregår dermed fra juni og fram til oktober. De vokse fuglene har ofte en annen trekkrute enn avkommet, og det er oftest ungfugl som observeres under høsttrekket. Ungfuglene mangler den svartspettete drakten og er ikke ulik rødstilken. Man skiller artene best ved å se på nebbet (ca 5 cm) og tverrstripete fjær i buken hos Sotsnipa. Hunnen og hannen hos de vokse sotsnipene er ganske så like, men hunnen er lysere i fjærdrakten. Jeg vil tro at snipa på bildene under er en hunn. Sotsnipa har lange bein og vader ofte på dypt vann på søk etter mat. Den er forøvrig også en utmerket svømmer. Bildene under er tatt på ca 40 meters avstand og følgelig beskåret kraftig. Det var ikke enkelt å komme innpå denne fuglen, og så snart jeg eksponerte meg , lettet den og fløy avgårde.