Buskskvett – Saxicola rubetra
I sommer kom jeg over flere par buskskvetter ved Namsos flyplass. Det hadde tydeligvis vært en vellykket hekkesesong for buskskvetten – jeg observerte minst tre ulike kull flyvedyktige unger. De fleste holdt til innafor gjerdet ved flystripa, men etter hvert fikk jeg komme innpå en hunn utafor flyplassområdet.
Buskskvetten er litt som Ulf Lundell; Den “trivs best i öppna landskap”, gjerne med busker og krattvegetasjon. Den er ganske vanlig i hele Sør-Norge, men likevel er det faktisk 30 år siden jeg sist så denne fuglen. Jeg husker jeg fant et reir av denne arten som guttunge. Reiret var godt skjult under en busk, og eggene var blågrønne med små, brune prikker. Buskskvetten kan være vanskelig å få øye på, men når ungene er på vingene og spredt rundt i et område, vil man kunne høre foreldrenes kneppende lokkelyder tydelig. ofte vil de da sitte i toppen av en busk eller høytvoksende plante i vegetasjonen. Hunnen som er avbildet nedenfor hadde unger rundt om i busker og kratt, og varslet høylydt hver gang noen gikk forbi på turstien. Innimellom fanget den insekter som den matet ungene med. Hannen kunne jeg ikke se noen steder.
Buskskvetten er en trekkfugl som overvintrer i de vestlige delene av Afrika. Den er av de siste fuglene som ankommer Norge om våren.
Buskskvetten sitter gjerne i busker som stikker opp av undervegatasjonen
Her har den funnet sitteplass i en avblomstret lupin mens den gir fra seg sin karakteristiske, kneppende lokkelyd
Den korte stjerten er et godt kjennetegn for buskskvetten
Fra toppen av denne lille ora har buskskvettfrua god oversikt…
Stem:
