Blåstrupa – fjellets majestet
Blåstrupa – Luscinia svecica – er utvilsomt en av våre flotteste fugler. Hannen er lett å kjenne igjen med sitt fargesprakende brystparti i blått, rødt, svart og rødbrunt. Dessuten er den enestående sanger; den fyller fjellheimen med sine energiske og nærmest uendelige sang. Blåstrupa er en liten komponist – sangen kan variere mye fra individ til individ i både lengde og komposisjon. Det er ofte på fjellet eller i høyereliggende strøk vi treffer på blåstrupa. I fjellbjørkeskogen, eller enda høyere opp hvor vierkrattet dominerer, finner blåstrupa en egnet hekkeplass. Den bygger reiret på bakken og legger 6-7 egg i løpet av juni.
Jeg så blåstrupe for aller første gang på Dovrefjell i mai i år. I fjellområdene på og rundt Dovre har blåstrupa klart seg godt sammenlignet med andre arter og ser ut tilå øke i antall. Bildene under tok jeg høyt til fjells i juni i år under en klassetur på Kabben øverst i Romsdalen. Jeg hadde vært på utkikk etter blåstrupe et par dager før jeg hørte den synge oppe i lia. Til tross for at den var travelt opptatt med morgenkonserten sin, kom jeg aldri nærmere innpå enn 10 meter før den flyttet på seg. Bildene er derfor sterkt beskåret.
PS! “Der ingen ingen skulle tru at nokon kunne bu” på NRK1 i kveld får se nabosetra til Kabben der bildene er tatt…
Blåstrupa i typisk positur – syngende i ei bladverket på ei bjørk…
Man lar seg imponere av fargeprakten denne fuglen har å vise fram.
Den eneste gangen blåstrupehannen satt åpent var da den slo seg ned på denne stauren.
Denne hannen var nok ikke særlig glad for mitt selskap – snart var den i toppen av et tre, deretter nede på bakkenivå på en stein…
Stem:
