Bjørkefink – Fringilla montifringilla
I vår var jeg på avslutningstur til Kabben øverst i Romsdalen med klassen min. Tidligere har jeg lagt ut bilder av røyskatt og blåstrupe derfra, og nå står bjørkefinken for tur. Det var 4-5 ulike hanner som hevdet sitt revir i fjellbjørkeskogen rundt sætra vi bodde i. Et par av dem var veldig tamme og tillot at jeg kom 4-5 meter innpå dem. Hadde vel omtrent 100 ulike bilder å velge i, så utvelgelsen ble litt på måfå…
Bjørkefinken finnes over hele landet. Jeg har oppservert flere par her på Hitra, gjerne i bandingsskog. Mest tallrik i hekkesesongen er den nok i fjellbjørkeskogen. Noen bjørkefinker (mest hanner?) kan overvintre – jeg hadde tre hanner på foringsplassen både jevt og trutt i fjor vinter. Vinterdrakten er hos hannene mer spraglete i de svarte partiene enn i den vakre sommerdrakten. Du hører gjerne bjørkefinkhannene lenge før du ser dem. Ved hekkeplassen synger den en kraftig monoton lyd – ryyyyyt – som bærer langt. Bjørkefinken bygger et forseggjort rede av mose, strå og hår med ei reirskål foret med fine hår, planteull og fjær. Reiret bygges gjerne i ei kløft på et tre, og bjørkefinken er flink til å kamuflere utsiden av reiret med lav og never-/barkstrimler fra treet den bygger i. De 5-7 eggenne legges i mai – juni. Bjørkefinken er i likhet med de fleste finkefugler en utpreget frøeter, men tar også frukt, bær og insekter.
Bjørkefinkhannen har en praktfull fjærdrakt.
Denne hannen var samarbeidsvillig og lot meg komme temmelig nært innpå seg.
Bjørkefinken trives godt i fjellbjørkeskogen.
Litt mistenksom til fotografen!
Det grønne løvverket i bjørkeskogen gav en dus, fin bakgrunn på de fleste motivene.
Bjørkefinken er 16 cm lang og har mye til felles med sin slektning bokfinken.
Den skarpe og kraftfulle sangen bærer langt!
Stem:
