Arvid Bredesen naturfoto

Toppdykker

Arvid — Sat, 29 May 2010 22:35:27 +0000

Sist uke var jeg på kurs på Frambu på Siggerud, og et besøk ved Østensjøvannet var selvfølgelig obligatorisk. Jeg var på forhånd veldig oppsatt på å få tatt bilder av toppdykker. Til min store glede ble det mange muligheter til å feste denne flotte fuglen på brikken. Jeg var på plass ved vannet i 4-tida på morgenen, men det var i tidligste lagtet i forhold til lyset. Likevel var det spesielt å rusle rundt vannet mutters alene nesten en hel time før syklister og joggere begynte å dukke opp. Hadde håpet å få med meg toppdykkere i kurtisering eller “skyggeboksing”, men da situasjonen endelig fant sted, presterte jeg å overeksponere noe aldeles… Litt typisk for en glad amatørfotograf! Likevel er jeg kjempefornøyd med 3 fine timer på morgenen og ei time på kvelden til fotografering – her kommer et knippe bilder av toppdykkeren…

Toppdykkeren er lett å kjenne igjen på den tynne halsen og fjærkrona på toppen av hodet.

Litt beskjeden?

Toppdykkeren er med sine drøye 50 cm i lengde den største av dykkerne våre.

Toppdykkerparene danner par i løpet av våren.

De bygger rede som en slags flytende plattform i vegetasjonen nær land. Egglegging skjer som regel i mai.

Toppdykkeren spiser i hovedsak småfisk, men tar også krepsdyr, rumpetroll ol.

Lyset ble annerledes på kvelden.

Fjærpuss må til!

Siste bilde av en nydelig fugl i denne omgangen.

^Stem:

Gluttsnipe

Arvid — Mon, 24 May 2010 12:39:43 +0000

Gluttsnipa er et forholdvis nytt bekjentskap for meg. Jeg så arten første gang i Rissa tidligere i år, dog uten å få gode bilder av fuglen. Men forrige helg fikk jeg fullklaff i fjæra ved Krogstadøra (Snillfjord). Kveldsola lyste fortsatt opp fjelltoppene og speilte lyset i vannflata nede ved sjøkanten. Må vel si jeg hadde flaks med lysforholdene når jeg først kom over denne flotte snipa!

Gluttsnipa holder gjerne til i litt høyereliggende strøk, men fra Midt-Norge og nordover er den ganske vanlig å treffe langs kysten. Den er med sine 32 cm den største av våre snipearter. Nebbet buer svakt oppover – et godt kjennetegn for å skille denne arten fra andre sniper. Gluttsnipa er veldig energisk i sin leten etter mat på grunt vann – i fjæra/sjøkanten er det krepsdyr og småfisk den fanger. Når den skremmes opp, høres et tredelt fluktrop: “Tju-tju-tju”. Jeg fikk høre dette flere ganger under fotoøkta – gluttsnipa var ikke helt enkel å komme innpå!

Gluttsnipa leter etter krepsdyr og småfisk

Nebbet krummer svakt oppover – et godt kjennetegn for arten

Finnes det godbiter nede i vannet mon tro?

Gluttsnipa har hvit buk og svarte flekker på brystetog halsen. Oversiden er spraglet med grå og svarte fjær.

^Stem:

Tiurleik

Arvid — Tue, 18 May 2010 21:53:44 +0000

I månedsskiftet april/mai var jeg nok en gang på plass på en gammel tiurleik i Rissa. Tidspunktet ble valgt med omhu – dette er nemlig midt i den såkalte “høn’vækka” – den uka da tiuren parrer røyene på leiken. Også i år bomma jeg litt med oppsettet av kammoteltet første natta og kom litt for langt unna sentrum av leiken. Men noen fine kveldsbilder av spillende tiur ble det likevel. Siste morgenen var jeg tett på og fikk med meg selve parringsøkten. Var nok litt for feig til å stille opp ISO-verdien, så resultatet ble nokså uskarpt, dessverre. Det var bare to røyer på leiken denne morgenen, i motsetning til 4-5 røyer dagen før, så det var tydelig at parringa var mer eller mindre overstått. Bilder ble det i hopetall, og jeg legger ut et lite utvalg…

Tiuren dro til med litt kveldspill første kvelden…

Satt og håpet på at den skulle hoppe opp på akkurat denne stubben!

Og her ble tiuren sittende ei god stund og viste seg stolt fram!

Tidlig siste dag på leiken – røya er klar for parring…

…og tiuren lar seg ikke be to ganger!

Røya forsvant ganske snart opp i ei furu hvor den tok til å beite.

Lysforholdene ble bedre utover morgenen, men tiuren spilte til ingen nytte.

Røyene kom ikke nedpå plassen igjen, og tiuren mistet etter hvert interessen…

…og begynte i stedet å spise snø!

^Stem:

Gravand

Arvid — Sun, 07 Mar 2010 14:42:46 +0000

Blant mange unike andefugler er nok den vakre gravanda min favoritt. Gravanda er ikke langt unna størrelsen på enkelte gåsearter, og den er lett å kjenne igjen på den unike og praktfulle fjærdrakta. Den kalles også fagergås. Hannen skilles best fra hunnen på den spesielle knoppen over nebbet og er dessuten noe større. I Rissa på Fosen, hvor jeg vokste opp, har det i flere år vært mange hekkende par. Gravanda har fått navnet sitt på grunn av at den ofte graver ut en reirplass under røtter, hus, steiner osv. Jeg husker godt da jeg som guttunge sto og hoppet oppå en plankestabel og denne svære gravanda plutselig fløy ut under plankene. “Vart skræmt, ja!” Den hadde gravd ut en åpning under plankestabelen og hadde redet sitt godt gjemt under haugen av planker. Jeg har mange ganger forsøkt å snike meg innpå denne litt sky anda, men uten å lykkes. I fjor vår var jeg på vei hjem fra tiurleiken tidlig på morgenen da jeg fikk øye på en hann ute på vannet og et par som satt inne ved land. Denne gangen kom jeg ca 40 meter unna og fikk med nød og neppe tatt disse bildene. Mye beskjæring her, så kvaliteten ble ikke helt topp, dessverre.

Den vaktsomme hannen svømmer ute på innsjøen.

Hunnen inne ved land lettet ganske så fort da den oppdaget meg.

Hannen drøyde ikke lenge…

…før den også tok til vingene!

^Stem:

Snart kommer tjelden!

Arvid — Fri, 05 Mar 2010 18:31:15 +0000

I dag så jeg det første vårtegnet: Selja hadde fått “kattlabber”. Og om ei uke kommer den første av trekkfuglene, nemlig tjelden. På Hitra sier vi at tjelden skal være her rundt 12. mars. Jeg har ennå ikke sett tjeld i fjæra, men det blir artig å følge med i uka som kommer. Etter tjelden kommer som regel vipa, deretter spoven og grågåsa. Tjelden er en vanlig fugl her ute ved kysten. Den hekker gjerne i og ved fjæra. Reiret er ei enkel grop som den ofte fyller med småstein. De tre eggene er godt kamuflert der de nesten går i ett med fargene i reirgropa. På engelsk kalles den oystercatcher, og det karakteristiske, røde nebbet forteller vel i klartekst hvorfor.

Jeg har lett litt i eldre bilder og funnet 8 motiver av tjelden som jeg presenterer under. I mellomtida får vi bare vente og glede oss til denne artige fuglen igjen vender tilbake til disse trakter…

Tjeld i flukt.

Tjelden sitter ofte på ett bein slik som her.

Take off!

Fjærpuss må til! Denne var forøvrig ringmerket.

En liten hvil på brygga.

Tjeld på dypt vann…

Neste generasjon skal sikres…

Flygedyktig tjeldunge fra i fjor sommer.

^Stem:

Spettmeis

Arvid — Sun, 28 Feb 2010 18:39:17 +0000

Den morsomste fuglen jeg har på foringa er utvilsomt spettmeisa. I år har den vært helt fraværende, men tidligere denne uka fikk jeg omsider besøk av denne litt snodige fuglen. Spettmeisa er en typisk hamstrer og samler ustanselig mat som den gjemmer bort. Jeg gikk etter spettmeisa nedi skogen og fant igjen både denne og maken i ei råtten bjørk. Fikk flere motiver der den kom krypende nedover stammen. I motsetning til flere andre fuglearter ser det ut til at bestanden av spettmeis har tatt seg kraftig opp her på Hitra de siste 15 årene. I fjor fant jeg 5-6 ulike par som hekket i nærområdet (omkrets 1-2 km fra bostedet mitt), og jeg observerer ofte spettmeis når jeg går tur i marka. Spettmeisa er ikke spesielt sky, så her kan du komme ganske nærme. De to siste bildene er arkivbilder fra et par år tilbake av ei artig og tillitsfull spettmeis jeg fotograferte mye.

Så kom endelig spettmeisa på besøk…

Siste turen innom og den ble sittende helt rolig i flere minutter…

Spettmeis i typisk positur

På jakt etter godbiter i den morkne bjørkegreina

De spesielle klørne gjør at spettmeisa kan henge opp ned og klatre nedover trestammer

Betrakter fotografen ovenfra…

En litt spesiell positur…

En fristende godbit!

^Stem:

Sangsvane

Arvid — Mon, 22 Feb 2010 23:04:26 +0000

I dag var det godt over minus 15 her på Hitra. Etter som det er vinterferie, ville jeg likevel komme meg ut en tur for å se etter fossekallen. Som vanlig lurte den meg, og det var alt for kaldt til å stå rolig og vente på den. I en kulp oppi elva kom jeg over en sangsvane. Sangsvanene kan ofte være veldig sky ute i naturen – med andre ord en helt annen atferd enn de tamme parksvanene. Denne var alene og mye lettere å komme innpå enn en stor flokk. Jeg snek meg ca 35-40 meter fra dammen, men fikk problemer med å finne åpning til kameraet i einerkrattet. Det ble med ett bilde før svanen gikk på land og la seg. Jeg ville prøve å komme enda litt nærmere, men da ble den selvfølgelig oppmerksom på meg og lettet. Fikk 3 brukbare fluktbilder i alle fall… I år har jeg knapt sett sangsvaner på Hitra. Den strenge kulda har gjort at flere små vann og elvemunninger har frosset til, noe som gjør mattilgangen vanskelig for sangsvanene. Jeg håper likevel på at mange sangsvaner kommer trekkende når våren har fått bedre fotfeste her ute.

En liten kulp i elva var alt sangsvanen hadde til rådighet

Her har den nettopp gått i land

Så ble den var fotografen…

…og letter med et enormt vingespenn…

… mens motoren på kameraet går for fullt!

^Stem:

Svarttrostfrua

Arvid — Sun, 21 Feb 2010 20:46:36 +0000

Hver dag denne etterjulsvinteren har jeg hatt besøk av ei svarttrosthunn. Hun er adskillig mer villig til å posere enn den kullsorte maken og kan sitte i ro i mange minutter i strekk. Hannen derimot “lukter” at jeg er inni bua og er lynkjapp med matsankinga. Nå hender at fru svarttrost kan være ganske irriterende også; Hun har nemlig for vane å rote utover alle frøene jeg sirlig har lagt på bestemte plasser… Men hun får være tilgitt så lenge hun stiller opp for fotografen. Jeg pleier å fryse ned en pose med rognebær hver høst, og dette setter svarttrostfrua (og herren!) stor pris på. Rosiner og små eplebiter er heller ikke å forakte…

Her har svarttrostfrua nettopp ankommet og sonderer litt før hun skal spise

Godbitene er funnet!

Sin vane tro må hun rote utover all maten…

Et lite portrett til slutt

^Stem:

Vinterlys

Arvid — Sat, 20 Feb 2010 17:51:04 +0000

Lyset i vintermånedene kan være vakkert - spesielt på klare, kalde ettermiddager. Det er alltid ei utfordring å fotografere i motlys. Ofte blir deler av motivet for mørkt, eller himmelen blir utbrent. Det er om å gjøre å treffe et sted midt i mellom. På motivene under har jeg vel klart dette sånn nogenlunde…

Her har to storskarver slått seg til ro for natta

Et anker med kjetting mot siste rest av kveldssola

^Stem:

Blaut blåmeis

Arvid — Sun, 14 Feb 2010 17:32:59 +0000

Det har vært ei våt helg her på Hitra med regnvær og mye snøsmelting. Ikke særlig godt fotovær akkurat, men jeg hadde ei times økt i fotobua i dag likevel. Fikk besøk av ei blaut (våt) blåmeis som så ut til å ha tatt et bad. Mye av fjærdrakta var gjennomdynket av vann. Den hadde ei fjær i nebbet også, så trolig har den holdt på ei stund med fjærpuss etterpå. Legger også med et bilde fra et par år tilbake av ei annen blaut blåmeis. Synes bildene på en måte oppsummerer helga…

^Stem: